Hånd i hånd går hun sammen med ektemannen Tor Flasnes på sykehjemmet i Namsos.
Kvinnen går med blikket ned i gulvet. Hun kan ikke lenger se rett fram. Nakken har fått en knekk. Det er en bivirkning av tablettene hun fikk.
Nå er tilsynsrapporten fra Statsforvalteren klar.
Konklusjonen er at legen brøt nasjonale retningslinjer om kortvarig bruk av Risperdal. I stedet fikk kvinnen tablettene morgen og kveld i åtte måneder.
NRK har i flere saker skrevet om utstrakt bruk av antipsykotika på norske sykehjem, for å dempe uro hos pasienter med demens.
Legen til 62-åringen fortsatte å gi henne tabletter – og var klar over at feilstillingen i nakken kunne være en bivirkning, går det fram etter et tilsyn.
Tre ektemenn fra Namsos har vist hva som skjer når denne typen tabletter gis over lengre tid.
Bente (70) fikk åpne sår i ansiktet og hoven tunge.
Ei kvinne i starten av 60–åra fikk skjev rygg, men ble rett igjen da bruken av Risperdal stanset. Denne legen var ikke klar over at skjevhet er en vanlig bivirkning, er det slått fast etter et tidligere tilsyn.
Den tredje kvinnen (62) som vi møter på sykehjemmet denne dagen, ble varig skadet.
Denne typen tabletter har farlige bivirkninger. Det advares ikke nok i dagens nasjonale retningslinjer, sier hennes tidligere kollega Wenche Frogn Sellæg.
Bruker ingen medisin nå
Ektemannen er en god støtte.
– Det er forferdelig trist at det skal være sånn. Hun er veldig skadet etter feil bruk av medisin, sier Tor Flasnes.
Hun fikk det bedre da hun ble flyttet til skjermet avdeling på Namsos helsehus – uten bruk av antipsykotika.
Nå får hun bare smertestillende for feilstillingen i nakken. Hun virker rolig og medgjørlig og blir svært glad for å få besøk.
Denne dagen kommer tidligere kollega Wenche Frogn Sellæg for å besøke henne. I årevis jobbet de to sammen for å få ned bruken av denne typen tabletter på sykehjem.
Frogn Sellæg er tidligere geriater og statsråd. Hun har lest den nye tilsynsrapporten.
– Jeg synes dette er en av de sterkeste utsagn jeg har lest fra noen Statsforvalter. Her påviser de punkt for punkt hva som er blitt gjort feil hele veien.
Sterkt møte på helsehuset
Frogn Sellæg innrømmer at det er tøft å møte henne på helsehuset.
Når jeg ser henne med varige skader har jeg vanskelig for å holde tårene tilbake.
62-åringen jobbet som sykepleier. Hun fikk hedersnål i gull fra Norsk Sykepleierforbund og har doktorgrad.
Det viser diplomer på rommet hennes på Namsos helsehus.
– Hun har arbeidet med disse tingene. De teknikkene man bruker og måten man skal behandle personer med demens. Se bare demenskoret hvordan de blomstrer opp. Dette var noe av hennes hovedbudskap.
- To fikk skjev rygg på samme tid: Se filmene den andre ektemannen tok på helsehuset.
Legen hennes får sterk advarsel
I tilsynsrapporten går det fram at legen var klar over at feilstillingen i nakken hennes kunne være en bivirkning. Det hadde både han og en annen lege notert i journalen.
Til tross for dette økte legen dosen med Risperdal.
- Statsforvalteren skriver at det var uforsvarlig å øke dosen Risperdal, når det var fattet mistanke om at svært skjemmende nakke var en bivirkning.
Tablettbruken ble først avslu*ttet etter at ektemannen tok med kvinnen til nevrolog på Sykehuset Namsos. Likevel fortsatte legen å gi henne en annen type antipsykotika (Haldol), til tross for at dette ble frarådet på sykehuset.
Også det var uforsvarlig, skriver Statsforvalteren. Nå får legen en kraftig advarsel.
– Dersom vi i fremtiden mottar nye klager som tyder på at praksis ikke er justert, vil disse sakene kunne ha betydning for eventuelt sterkere reaksjon fra tilsynsmyndighetene.
Det skriver fylkeslege Jan Vaage hos Statsforvalteren i Trøndelag. Kvinnens ektemann, Tor Flasnes, mener saken er alvorlig og bør få konsekvenser for legen.
Lege mener dosen var lav
Legen skriver i en uttalelse i tilsynssaken at det ble forsøkt lavest effektive dose så kort tid som mulig.
Dosen ble økt til 2 mg per døgn, men var lav og innenfor der man skal være observant på denne typen bivirkninger, skriver legen.
Dette er andre gang på kort tid legen får pålegg om å endre praksis. Legen ga også antipsykotika til Bente, som fikk alvorlige bivirkninger på helsehuset.
Endrer retningslinjer
Nå blir det en omfattende gjennomgang av nasjonale retningslinjer for bruk av antipsykotika til personer med demens. Det vil involvere klinikere som jobber med pasienter, pårørende og pasienter hvis det er mulig.
Det forteller avdelingsdirektør Morten Græsli i Helsedirektoratet.
– Da vil det være aktuelt å vurdere flere ulike formuleringer, for å se om vi kan være enda mer tydelige, sier Græsli.
I forrige uke kom den første endringen. Flere alvorlige tilsynssaker på grunn av langtidsbehandling gjør at lengre bruk ut over seks uker fra nå bør begrunnes særskilt av leger. Tidligere kunne slike tabletter avslu*ttes etter seks til 12 uker.
Ingen advarsel i Norge
I USA kom helsemyndighetene (FDA) med en advarsel allerede i 2008 – mot å bruke alle typer antipsykotika hos eldre med demens. Årsaken var alvorlig rapporterte bivirkninger.
Likevel kom ikke en slik advarsel i Norge i retningslinjen fra 2017, men bruken skulle være svært restriktiv.
Ei arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet skrev i et internt notat at kunnskapen om bivirkninger er liten, fordi oppfølgingstida i studiene er kort (10–12 uker).
Kunnskapen om langtidsbruk ut over det er begrenset.
Dette er et legemiddel som først og fremst brukes i psykiatrien til pasienter med alvorlige psykoser.
Mener det må advares
I Norge anbefales Risperdal som et førstevalg til pasienter med Alzheimer demens. Det skal være det siste man gir, når alt annet er prøvd først.
– Det er ikke forstått hvor stor den begrensningen er, og det går ikke godt nok fram, sier tidligere geriater Wenche Frogn Sellæg.
Tablettene kan gis om det er «et stort lidelsestrykk».
– Man bruker et så farlig legemiddel ut fra en definisjon av hva den enkelte pleier mener. Det er et veldig uheldig uttrykk, når man skal begrense bruken av et medikament.
– Bør det advares også i Norge?
– Ja i høyeste grad, og jeg håper denne historien advarer, sier Wenche Frogn Sellæg etter besøket på sykehjemmet.
Endrer rutiner i Namsos
Nå er Namsos kommune i ferd med å endre sine rutiner. Fra i år er farmasøyt ansatt på Namsos helsehus. Det skal være trygt å bli gammel og syk i Namsos, sier ordfører Amund Lein (H).
– Vi må virkelig beklage til alle involverte i saken, sier Lein.
Han sier kommunen har tatt lærdom av saken. Tiltak er satt i gang og flere interne retningslinjer er endret.
- Tre tilsyn er gjort på Namsos helsehus i denne saken: Også hos Bente (70) brøt lege og kommune loven.
Fikk medhold
Ektemann Tor Flasnes fikk medhold i klagen han sendte til Statsforvalteren, viser den nye tilsynsrapporten.
Både lege og kommune ga uforsvarlig behandling til kona, som ble varig skjev i nakken. Han velger å være åpen om det som har skjedd.
– Det går ikke an å gjøre noe mer med det, annet enn å prøve å forebygge at det skal skje med flere, sier Flasnes.
Skryt til pleierne nå
Nå skryter han av pleierne. Kontrasten er sterk til hvordan det var.
På det meste var det fire pleiere som holdt henne under kveldsstellet på en annen avdeling på Namsos helsehus, viser tilsynsrapporten. Risperdal ble gitt.
– Det var forferdelig. Hun måtte jo bli redd. Det var et overgrep, mener ektemannen.
Han mener at det viktigste er at miljøtiltak skal prøves før medisiner. Det er det kona jobbet for å få til som sykepleier.
Det er det som fungerer for henne nå. Hun har fått et eget rom på helsehuset med utsikt over byen.
– Nå bruker hun kun smertestillende for skadene. Blikket og øyekontakten er tilbake. Jeg er veldig glad for den pleien hun får nå.
